Innskot eru algengari en eldgos


Kvika sem leitar upp r mttlinum og tt a yfirbori slands getur anna hvort gosi yfirbori ea mynda innskot jarskorpunni rtt undir yfirbori. Vi hverju m bast, egar ri hefst skorpunni, eins og n gerist vi orbjrn Reykjanesskaga? Reynslan undanfarin r snir a einkum tvennt kemur til greina. Anna hvort leitar kvikan frekar fljtlega upp yfirbor og gs, oftast sem sprungugos af basalt kviku. Ea a kvikan trest inn milli jarlaga efri hluta skorpunnar og myndar innskot, n ess a gos veri, en myndar blu ea landris yfirbori. Tvennt ber a hafa hug essu sambandi. Anna er, a elisyngd kvikunnar er frekar h (um 2.75 g rmc.) og mun v kvikan oft leita sr leia innan skorpunnar og finna sr farveg, n ess a gjsa. Mrg dmi ess eru n vel kunn. Einkum vil g benda atburina vi Upptyppinga fyrir austan skju rin 2007 til 2009, en ar var miki landris og skjlftavirkni 15 til 17 km dpi. Mikill titringur var lengi llum jarvsindamnnum slandi, en ekki kom gos. Sennilega myndai kvikan stran gang af basalti essu dpi. Smu sgu er a segja me atburi undir Hengli rin 1994 til 1998 og svo nlega Krsuvk ri 2009: stabundin skjlftavirkni, landris og merki um a innskot hafi ori skorpuna n ess a gjsa. Oft eru slk innskot lrttir berggangar, ea lrtt innskot og keilugangar, en a fer eftir spennusvii skorpunni hvort gerist. a verur frlegt a fylgjast me gangi mla grennd vi orbjrn, en mig grunar a kvikan fari ll innskot efri hluta skorpunnar.


Innskrning

Ath. Vinsamlegast kveiki Javascript til a hefja innskrningu.

Hafu samband